søndag 30. august 2009
søndag 16. august 2009
INTET NYTT UNDER SOLEN!
En herlig sommer går snart over til en herlig høst!! Huden har fått farge og sinnet har fått et løft. Hvordan kan vi passe på at huden vår ikke blir så tørr og rynkete? Her er noen generelle tips.
'INTET NYTT UNDER SOLEN'!!
Hvert år får vi de samme advarslene ang. å sole seg uten beskyttelse og hvor skadelig sola kan være. Går det inn på oss tro? Eller tenker vi: 'det er så lite sol vi nordmenn får, det kan ikke være så farlig'. 'man trenger jo D-vitamin!'. 'jeg bruker solkrem med høy faktor'. 'jeg VIL bli brun for en hver pris!'. 'skal tenke på dette når jeg blir litt eldre!', 'jeg forbereder huden min ved å ta noen timer solarium i forkant av soling eller sydentur'
Joda, sol og sommer er herlig, vi får mer energi, er mer ute og er oftere sosiale i sommermånedene. Hvordan kan man nyte dette uten å være ekstrem den ene eller andre veien? Her er noen fakta og en oppdatert oversikt over hvordan du kan beskytte deg. Les dette og anvend på deg selv. Så nyter du sol og sommer på en sunn og ufarlig måte! LYKKE TIL!
- det anslås at opptil 20% av tilfellene av grå stær forårsakes eller forverres av mye solbestråling
- en tredjedel av alle krefttilfeller er hudkreft, inkludert føflekkreft
- huden din 'husker hvert eneste tilfelle av solbrenthet', uansett hvordan du behandler 'skaden' i ettertid
- sollys forandrer hudens beskaffenhet og gjør den mindre elastisk (= rynker)
- for mye UV-stråling svekker kroppens immunforsvar, du blir gjerne forkjølet eller får utbrudd av herpessår. Generelt øker det risikoen for bakterie- sopp- parasitt - og virusinfeksjoner
Dette var skremmende lesning! Men akkurat som et gjerde beskytter deg mot å falle utfor en skrent eller foss, finnes det et lignende gjerde som beskytter deg mot skadelig virkning av UV-bestråling:
* Begrens oppholdet i solen mellom k. 10 og 16, da UV-strålingen er sterkest.
* Prøv å holde deg i skyggen (du blir brun der også skjønner du!).
* Ha på deg løstsittende klær av tettvevd stoff som dekker armene og bena.
* Ha på deg en bredbremmet hatt for å beskytte øynene, ørene, ansiktet og nakken.
* solbriller AV GOD KVALITET som også dekker godt på sidene, og gir 99-100% UVA og UVB-beskyttelse
* Bruk bredspektret solkrem med høy solfaktor (15 eller mer), og smør på rikelig ANNENHVER TIME.
* Ettersom solarier avgir UV-stråling, anbefaler WHO at man IKKE bruker solarium
* Vær nøye med å beskytte små barn mot solen
* Pass på at du ikke sovner i solen (skyggen flytter seg!)
* Hvis du får en føflekk, fregne eller annen flekk som bekymrer deg eller som har forandret form (ujevn i kantene), oppsøk legen din.
(opplysningene fant vi i familiebladet Våkn opp for juni)
'GJERDE-PRODUKTER' FRA URTE-HAVEN:
- Sensitive lotion FØR SOLBAD (gir huden fukt og forhinderer at det fordamper så mye ved soling)
- Sensitive cream ETTER SOLBAD (gir huden fukt, fett og elastisitet)
- Karite Xtreme skincare (behandlende økologisk ansiktspasta)
Er du en av våre yngre kunder? Heldig du - men et god råd fra oss med voksen hud: ikke vent med å tenke på huden din til de første 'alderstegnene' viser seg!! Prematur rynkedannelse, og dårlig elastisitet i huden (f.eks hengehud på underarmene) pga. for uforsiktig soling er ikke noe å ønske seg!
'INTET NYTT UNDER SOLEN'!!
Hvert år får vi de samme advarslene ang. å sole seg uten beskyttelse og hvor skadelig sola kan være. Går det inn på oss tro? Eller tenker vi: 'det er så lite sol vi nordmenn får, det kan ikke være så farlig'. 'man trenger jo D-vitamin!'. 'jeg bruker solkrem med høy faktor'. 'jeg VIL bli brun for en hver pris!'. 'skal tenke på dette når jeg blir litt eldre!', 'jeg forbereder huden min ved å ta noen timer solarium i forkant av soling eller sydentur'
Joda, sol og sommer er herlig, vi får mer energi, er mer ute og er oftere sosiale i sommermånedene. Hvordan kan man nyte dette uten å være ekstrem den ene eller andre veien? Her er noen fakta og en oppdatert oversikt over hvordan du kan beskytte deg. Les dette og anvend på deg selv. Så nyter du sol og sommer på en sunn og ufarlig måte! LYKKE TIL!
- det anslås at opptil 20% av tilfellene av grå stær forårsakes eller forverres av mye solbestråling
- en tredjedel av alle krefttilfeller er hudkreft, inkludert føflekkreft
- huden din 'husker hvert eneste tilfelle av solbrenthet', uansett hvordan du behandler 'skaden' i ettertid
- sollys forandrer hudens beskaffenhet og gjør den mindre elastisk (= rynker)
- for mye UV-stråling svekker kroppens immunforsvar, du blir gjerne forkjølet eller får utbrudd av herpessår. Generelt øker det risikoen for bakterie- sopp- parasitt - og virusinfeksjoner
Dette var skremmende lesning! Men akkurat som et gjerde beskytter deg mot å falle utfor en skrent eller foss, finnes det et lignende gjerde som beskytter deg mot skadelig virkning av UV-bestråling:
* Begrens oppholdet i solen mellom k. 10 og 16, da UV-strålingen er sterkest.
* Prøv å holde deg i skyggen (du blir brun der også skjønner du!).
* Ha på deg løstsittende klær av tettvevd stoff som dekker armene og bena.
* Ha på deg en bredbremmet hatt for å beskytte øynene, ørene, ansiktet og nakken.
* solbriller AV GOD KVALITET som også dekker godt på sidene, og gir 99-100% UVA og UVB-beskyttelse
* Bruk bredspektret solkrem med høy solfaktor (15 eller mer), og smør på rikelig ANNENHVER TIME.
* Ettersom solarier avgir UV-stråling, anbefaler WHO at man IKKE bruker solarium
* Vær nøye med å beskytte små barn mot solen
* Pass på at du ikke sovner i solen (skyggen flytter seg!)
* Hvis du får en føflekk, fregne eller annen flekk som bekymrer deg eller som har forandret form (ujevn i kantene), oppsøk legen din.
(opplysningene fant vi i familiebladet Våkn opp for juni)
'GJERDE-PRODUKTER' FRA URTE-HAVEN:
- Sensitive lotion FØR SOLBAD (gir huden fukt og forhinderer at det fordamper så mye ved soling)
- Sensitive cream ETTER SOLBAD (gir huden fukt, fett og elastisitet)
- Karite Xtreme skincare (behandlende økologisk ansiktspasta)
Er du en av våre yngre kunder? Heldig du - men et god råd fra oss med voksen hud: ikke vent med å tenke på huden din til de første 'alderstegnene' viser seg!! Prematur rynkedannelse, og dårlig elastisitet i huden (f.eks hengehud på underarmene) pga. for uforsiktig soling er ikke noe å ønske seg!
fredag 14. august 2009
BÆRING
Det er stor interesse for bæring her i landet også! Kan du tenke deg noe så godt for en baby som å bli bært tett inntil mamma, pappa eller storesøsken? Men du har kanskje praktiske spørsmål? Vi intervjuet daglig leder for TETTINNTIL.NO - Rachel Tiller.
INTERVJU MED DAGLIG LEDER FOR TETT INNTIL: Rachel Tiller:
tettinntil.no
Spørsmål: Av navnet Tett Inntil forstår vi at det har noe med bæretøy og små barn å gjøre. Kan du si litt om dette forumet?
Svar: Tett Inntil ble startet i 2005 av tre iherdige bæreentusiaster, og to av oss er fremdeles administrator der. Forumet har nesten 6000 medlemmer. Dette er først og fremst en informasjonskilde og verktøy for foreldre og omsorgspersoner, slik at de kan finne nøytral og oppdatert informasjon og veiledning om hva som finnes på markedet av bæretøy og tøybleier. De kan blant annet lese om fordeler og ulemper ved de forskjellige produktene, linker til butikker, samt gode råd og tips fra brukere over hele landet.
Spørsmål: Hvorfor startet dere dette forumet?
Svar: Jeg har båret barn siden min første sønn ble født i 2001, og startet bæreforumet fordi det manglet et sentralt informasjonssted om bæring som kunne få bæring til å videreutvikle seg fra å være noe assosiert med alternative livsstiler og noe som kun stammer fra sub-Sahara.
Vi ønsket at tett Inntil skulle få foreldre og omsorgspersoner til å oppdage at bæring er noe for alle, og at det er en verdifull ressurs for alle å ha. Vi ville at det skulle bli moderne og at foreldre skulle forstå at bæretøy er som klær og at man kan bære og se moderne og oppdatert ut, og det komfortabelt på toppen av det.
Det er mange norske aktører i dette internasjonale markedet, og vi ønsker å vise frem disse!
Spørsmål: Hvilke fordeler mener du foreldre og søsken har av å bruke bæretøy?
Svar: Barnet gråter mindre fordi behovet for nærhet stilles uten at gråt behøves - dette gir en nærhet og trygghet for både foreldre og barn, og leder til mer harmoni. De fleste foreldre ønsker å holde og bære barnet sitt og dette gir dem et redskap som gjør at ryggen og armene skånes, og man kan nyte nærheten i stedet. Bæring fremmer tilknytningen mellom bærer og barnet. Dette kan være spesielt viktig for fedre og søsken som ikke får den kontakten som mødre får gjennom amming.
Det er også en herlig måte for barn som nettopp har fått et søsken å få den nærheten de så desperat søker i en usikker tid - man kan knyte på seg storebror eller storesøster på ryggen sin slik at de føler nærheten. I tillegg kan de føle at de også er knyttet på mamma eller pappa - akkurat som babyen er. Dette kan dempe sjalusiproblematikken. For storesøsken som er eldre kan de faktisk bære småsøsknene selv, noe som fremmer tilknytning.
Om barnet ditt i tillegg har kolikksmerter så hjelper du barnet gjennom denne vanskelige tiden, samtidig som du avlaster deg selv ved å bære komfortabelt og ikke i armene dine. Dette gjør at frustrasjonen i denne perioden blir mye mindre, fordi alle får sine behov dekket.
I motsetning til vogn kan man ved bæring kommer frem overalt. Elsker man å gå tur i skog, mark og fjell, er det ikke nødvendig å vente til barnet er stort nok til meis. I tillegg tar bæretøy lite plass sammenlignet med for eksempel meis, og kan legges under vognen. Det sagt - jeg har vogn selv og bruker den mye. Alt til sin tid.
Spørsmål: Hvilke spørsmål går ofte igjen?
Svar: Vi får ofte spørsmål om hoftedysplasi og om det ikke er skadelig for barnet å være i bæresjal. Det finnes tilnærmet ingen forskning på denne måten å bære på, men både leger og fysioterapeuter tilbringer tid på Tett Inntil og mener helhjertet at dette er noe som er fantastisk for barn. Hoftedysplasi er det heller ingen forskning på, annet enn at det er observert at det ikke er like mange tilfeller i land hvor det bæres mye. Det antas å være fordi barnet bæres i korrekt posisjon, slik at tilfellene av hoftedysplasi faktisk eksisterer, men blir leget fordi barnet sitter i sprikestilling i bæretøyet.
Det som fysioterapeuter og leger vil fortelle deg er at variasjon og common sense er normen. Ikke la barnet ligge i vognen hele tiden - de trenger nye inntrykk og nye stillinger. Samme gjelder bilsete, bæretøy, seng etc. Barn gir signaler når de ikke er komfortable og ønsker å bytte stilling.
Flere typiske nybegynner-spørsmål finner dere her, og svarene også:
http://tettinntil.no/forumet/showthread.php?t=4115
Spørsmål: Når begynner man med bæretøy, og hvor lenge kan det brukes?
Svar: Man kan begynne med en gang - intensivavdelingen ved St Olavs hospital bruker kengurumetoden på premature babyer som en naturlig kuvøse blant annet, og oppfordrer til bæring.
Man kan bruke bæretøy så lenge man orker. Vanligvis er det størrelsen som stopper en, ikke vekten. Jeg kan fremdeles bære min 4 åring når han er sliten og ikke orker å gå lengre. Da må man bære uansett, og da er det uvurderlig å ha bæretøy å bære de i.
Spørsmål: har du noen tips til bæretøy for nybegynnere, gjerne norsk design og kvalitet?
På vinteren liker mange bæresjal som er laget av en blanding av bomull og ull, slik at man får effekten av varmen i sjalet også. På sommeren er linsjal deilige selvfølgelig, eller tynnere vevde sjal.
Her kommer noen forslag dere kan se litt på – jeg har plukket ut norske produkter og butikker:
Innendørs – slynge/lommeslynge fordi den er enkel å ta på/av, og man bærer ikke lenge om gangen, kanskje mens man gjør unna litt arbeid samtidig som man skal få småen til å sove:
http://www.krusedull.net/krusedull/showkat.php?mainkat=7&kat=0
Utendørs – en typisk formsydd bæresele der man ikke trenger å knyte eller ”dandere”, bare regulere etter barnets størrelse (kan minne om BabyBjørn):
http://www.krusedull.net/krusedull/showkat.php?kat=122
Her er flere spennende bæretøy fra norske leverandører, produsenter/design:
- Økologisk bæresele fra Alveslottet
- Norsk design fra Ellevill.no
- Bæreomslag og sele tilpasset premature/nyfødte fra Lotusbarn. Lauren - som driver Lotusbarn - designet den første norske MeiTaien for salg - Colibribaby - som nok fremdeles for mange er den beste meitaien noensinne laget.
- Håndbok (rikt illustrert) om bæring fra Babyslynga.no
- MeiTai (asiatisk inspirert) bæretøy i ny design fra kenguruloftet.no
- Norsk design og produksjon av unike bæretøy ('slipp' den 20. i hver mnd.) fra eye2eye.no
INTERVJU MED DAGLIG LEDER FOR TETT INNTIL: Rachel Tiller:
tettinntil.no
Spørsmål: Av navnet Tett Inntil forstår vi at det har noe med bæretøy og små barn å gjøre. Kan du si litt om dette forumet?
Svar: Tett Inntil ble startet i 2005 av tre iherdige bæreentusiaster, og to av oss er fremdeles administrator der. Forumet har nesten 6000 medlemmer. Dette er først og fremst en informasjonskilde og verktøy for foreldre og omsorgspersoner, slik at de kan finne nøytral og oppdatert informasjon og veiledning om hva som finnes på markedet av bæretøy og tøybleier. De kan blant annet lese om fordeler og ulemper ved de forskjellige produktene, linker til butikker, samt gode råd og tips fra brukere over hele landet.
Spørsmål: Hvorfor startet dere dette forumet?
Svar: Jeg har båret barn siden min første sønn ble født i 2001, og startet bæreforumet fordi det manglet et sentralt informasjonssted om bæring som kunne få bæring til å videreutvikle seg fra å være noe assosiert med alternative livsstiler og noe som kun stammer fra sub-Sahara.
Vi ønsket at tett Inntil skulle få foreldre og omsorgspersoner til å oppdage at bæring er noe for alle, og at det er en verdifull ressurs for alle å ha. Vi ville at det skulle bli moderne og at foreldre skulle forstå at bæretøy er som klær og at man kan bære og se moderne og oppdatert ut, og det komfortabelt på toppen av det.
Det er mange norske aktører i dette internasjonale markedet, og vi ønsker å vise frem disse!
Spørsmål: Hvilke fordeler mener du foreldre og søsken har av å bruke bæretøy?
Svar: Barnet gråter mindre fordi behovet for nærhet stilles uten at gråt behøves - dette gir en nærhet og trygghet for både foreldre og barn, og leder til mer harmoni. De fleste foreldre ønsker å holde og bære barnet sitt og dette gir dem et redskap som gjør at ryggen og armene skånes, og man kan nyte nærheten i stedet. Bæring fremmer tilknytningen mellom bærer og barnet. Dette kan være spesielt viktig for fedre og søsken som ikke får den kontakten som mødre får gjennom amming.
Det er også en herlig måte for barn som nettopp har fått et søsken å få den nærheten de så desperat søker i en usikker tid - man kan knyte på seg storebror eller storesøster på ryggen sin slik at de føler nærheten. I tillegg kan de føle at de også er knyttet på mamma eller pappa - akkurat som babyen er. Dette kan dempe sjalusiproblematikken. For storesøsken som er eldre kan de faktisk bære småsøsknene selv, noe som fremmer tilknytning.
Om barnet ditt i tillegg har kolikksmerter så hjelper du barnet gjennom denne vanskelige tiden, samtidig som du avlaster deg selv ved å bære komfortabelt og ikke i armene dine. Dette gjør at frustrasjonen i denne perioden blir mye mindre, fordi alle får sine behov dekket.
I motsetning til vogn kan man ved bæring kommer frem overalt. Elsker man å gå tur i skog, mark og fjell, er det ikke nødvendig å vente til barnet er stort nok til meis. I tillegg tar bæretøy lite plass sammenlignet med for eksempel meis, og kan legges under vognen. Det sagt - jeg har vogn selv og bruker den mye. Alt til sin tid.
Spørsmål: Hvilke spørsmål går ofte igjen?
Svar: Vi får ofte spørsmål om hoftedysplasi og om det ikke er skadelig for barnet å være i bæresjal. Det finnes tilnærmet ingen forskning på denne måten å bære på, men både leger og fysioterapeuter tilbringer tid på Tett Inntil og mener helhjertet at dette er noe som er fantastisk for barn. Hoftedysplasi er det heller ingen forskning på, annet enn at det er observert at det ikke er like mange tilfeller i land hvor det bæres mye. Det antas å være fordi barnet bæres i korrekt posisjon, slik at tilfellene av hoftedysplasi faktisk eksisterer, men blir leget fordi barnet sitter i sprikestilling i bæretøyet.
Det som fysioterapeuter og leger vil fortelle deg er at variasjon og common sense er normen. Ikke la barnet ligge i vognen hele tiden - de trenger nye inntrykk og nye stillinger. Samme gjelder bilsete, bæretøy, seng etc. Barn gir signaler når de ikke er komfortable og ønsker å bytte stilling.
Flere typiske nybegynner-spørsmål finner dere her, og svarene også:
http://tettinntil.no/forumet/showthread.php?t=4115
Spørsmål: Når begynner man med bæretøy, og hvor lenge kan det brukes?
Svar: Man kan begynne med en gang - intensivavdelingen ved St Olavs hospital bruker kengurumetoden på premature babyer som en naturlig kuvøse blant annet, og oppfordrer til bæring.
Man kan bruke bæretøy så lenge man orker. Vanligvis er det størrelsen som stopper en, ikke vekten. Jeg kan fremdeles bære min 4 åring når han er sliten og ikke orker å gå lengre. Da må man bære uansett, og da er det uvurderlig å ha bæretøy å bære de i.
Spørsmål: har du noen tips til bæretøy for nybegynnere, gjerne norsk design og kvalitet?
På vinteren liker mange bæresjal som er laget av en blanding av bomull og ull, slik at man får effekten av varmen i sjalet også. På sommeren er linsjal deilige selvfølgelig, eller tynnere vevde sjal.
Her kommer noen forslag dere kan se litt på – jeg har plukket ut norske produkter og butikker:
Innendørs – slynge/lommeslynge fordi den er enkel å ta på/av, og man bærer ikke lenge om gangen, kanskje mens man gjør unna litt arbeid samtidig som man skal få småen til å sove:
http://www.krusedull.net/krusedull/showkat.php?mainkat=7&kat=0
Utendørs – en typisk formsydd bæresele der man ikke trenger å knyte eller ”dandere”, bare regulere etter barnets størrelse (kan minne om BabyBjørn):
http://www.krusedull.net/krusedull/showkat.php?kat=122
Her er flere spennende bæretøy fra norske leverandører, produsenter/design:
- Økologisk bæresele fra Alveslottet
- Norsk design fra Ellevill.no
- Bæreomslag og sele tilpasset premature/nyfødte fra Lotusbarn. Lauren - som driver Lotusbarn - designet den første norske MeiTaien for salg - Colibribaby - som nok fremdeles for mange er den beste meitaien noensinne laget.
- Håndbok (rikt illustrert) om bæring fra Babyslynga.no
- MeiTai (asiatisk inspirert) bæretøy i ny design fra kenguruloftet.no
- Norsk design og produksjon av unike bæretøy ('slipp' den 20. i hver mnd.) fra eye2eye.no
torsdag 13. august 2009
BABYMASSASJE
Her finner du et intervju med daglig leder for BIN - babymassasje i Norge. Hun svarer på de vanligste spørsmålene foreldre stiller.
INTERVJU MED DAGLIG LEDER FOR BIN: JANNICKE MEYER CHRISTENSEN
Spørsmål: Kan du si litt om BIN?
Svar: BIN står for Babymassasje i Norge og ble stiftet i 1997. Vi er en gren av den Internasjonale foreningen for instruktører i spedbarnsmassasje IAIM. IAIM ble stiftet i 1981 av Vimala McClure, som har utviklet massasjeprogrammet for babyer og utdanningsprogrammet for instruktører. I 2008 var det 48 land som utdannet instruktører i babymassasje under IAIM, og organisasjonen vokser stadig.
Spørsmål: Hvem er dere, hvem sitter i styret (kompetanse) og hva gjør dere?
Svar: I styret sitter for tiden undertegnede Jannicke Christensen (helseseretær, aromaterapeut m.m.) som leder, Hilde Gustavsen (Spa terapeut, Massasjeterapeut, Laserterapeut), Gro Kristin Hetlelid (massasjeterapeut, grunnfag medisin m.m), Camilla Plows (regnskap, instruktør i Baby Signing) som styremedlemmer og Susanne Hansen (barnepleier) og Agnete Sommerset (helsesøster) som vara. Alle er diplomerte babymassasje instruktører (CIMI).
Dette er dugnadsarbeid, og vår oppgave er å støtte nye instruktører, utvikle og selge materiell til babymassasje kurs, oppdatere hjemmesiden vår, holde orden på medlemmene, arrangere treff og videreutdanning for våre instruktører m.m. Det er et spennende men tidkrevende arbeid.
Spørsmål: Hvilke mål har dere for 2009?
Svar: I 2009 ønsker vi å få mange nye entusiastiske instruktører, 17 nye studenter gikk kurs i februar, fra Kristiansand i Sør til Svalbard i Nord. Vi vil også jobbe for å komme ut i media, noe mange av våre medlemmer allerede er flinke til. Foreningen vil også jobbe for å kvalitetssikre våre instruktører, så alle som kommer på kurs til en av våre instruktører blir godt ivaretatt og kommer tilbake.
Spørsmål: Hvordan får dere økonomisk støtte?
Svar: Våre inntekter får vi gjennom medlemsavgiften for våre instruktører og salg av medlemsmateriell. Det hadde selvsagt vært fint med noen sponsorer, men det er viktig for oss at alt er i tråd med IAIMs retnigslinjer. Alle inntekter går tilbake til medlemmene og vårt arbeid. Vi er en non-profit organisasjon – under den internasjonale foreningen IAIM, og følger deres policies.
Spørsmål: På nettsiden deres kan man gå inn å finne babymassasje-kurs i nærmiljøet. Hva vil du si er fordelen med å melde seg på et slikt kurs? Er ikke babymassasje i prinsippet å smøre litt olje på den lille og så massere forsiktig her og der?
Svar: Jo, i prinsippet er selve massasjen ikke noe hokus pokus, og har man en god vegetabilsk olje, gjerne økologisk, kan man bare prøve seg frem. Babymassasje er først og fremst en flott måte å bli bedre kjent med barnet sitt på, og en god mulighet til å gi barnet en trygg start på livet.
Teknikkene du lærer på kurset er bare en liten del av det, og et nyttig verktøy for å få massasjen inn i de daglige rutinene, som et pusterom for liten og stor.
Jeg opplever at foreldrene blir tryggere i relasjonen til barna, særlig pappaene har godt av å lære og å oppleve massasjens gode virkninger.
I tillegg til teknikkene lærer du mye teori, om oljer, historikk, fordeler, foreldre-barn bindingen, gråt, kolikk/magesmerter, hvordan tilpasse massasjen til det voksende barnet m.m. Og så er det en super måte å møte andre foreldre som er opptatt av det samme som deg.
Spørsmål: Hvordan foregår et slikt kurs? Hva koster det?
Svar: De fleste holder kursene i egne lokaler eller reiser rundt til for eksempel barselgrupper. Noen instruktører har kontakt med helsestasjonen, og noen har individuelle kurs. Et vanlig kurs går over 5 ganger ca 1-11/2 time hver gang, og koster rundt 1000 kr. Da får du med massasjeolje, kurshefte og diplom. De fleste serverer noe å drikke, og kanskje får du litt å bite i også etter kurset.
Spørsmål: Er det stor interesse for babymassasje?
Svar: Interessen er definitivt der, men i dagens marked er det mange om benet, og det føles som om vi drukner i mange andre tilbud. Jeg tror også at mange ikke helt vet hva dette er, og hvorfor man skal massere friske sunne barn.
Alle som tar instrukør-utdannelsen synes dette bør være obligatorisk lære for alle som jobber i spedbarnsomsorgen, som helsesøstre osv. Berøring er så utrolig viktig, også i barnehager og skoler burde det vært obligatorisk.
Allikevel ser vi at samfunnet i dag er mer opptatt av massasje og berøring en tidligere, og flere og flere kommer på kurs. Forskningen har også kommet et stykke på vei, og mange anerkjente forskere har kunnet dokumentere berøringens gode virkninger, bl.a. Kärstin Uvnäs Moberg, fra Karolinska i Sverige som har forsket på Oxytocinets virkning, et hormon som øker i kroppen ved god berøring.
Spørsmål: Hvilke spørsmål fra småbarnsforeldre går igjen på kursene?
Spørsmål: Hvor ofte kan man massere?
Svar: Du kan godt massere babyen hver dag, men husk og spørre om lov først. Vis hendene med olje og bruk ordet massasje. Gjør det samme hver gang, så vil barnet etter hvert kjenne igjen signalet ditt, og kunne gi et svar/tegn på om det ønsker massasje eller ikke. Kanskje må dere mate, skifte, varme opp rommet mer eller lignende og prøve igjen senere, eller utsette til neste dag.
Spørsmål: Når bør jeg massere barnet?
Svar: Finn en tid som passer bra for både barnet og den som skal massere. Det beste er om barnet er rolig, men våkent. Noen synes morgenen er best, mens andre synes kvelden i forbindelse med kveldstell er best. Prøv deg frem og lytt til barnets signaler.
Spørsmål: Hvorfor skal man massere babyene?
Svar: Berøring er like viktig for det spede barnet som næring (ref. fransk fødselslege Frederic LeBoyer) Når du masserer babyen styrkes båndet mellom deg og barnet, dere blir bedre kjent og tryggere på hverandre. Et barn som blir massert føler seg sett, verdsatt og blir trygg på seg selv. I tillegg har massasjen mange gode ”bivirkninger” som bedre søvn, bedre fordøyelse, smertelindring og stimulering av bl.a. berøringssansen. Babymassasje er en rimelig investering, og du kan fortsette å massere barna til de flytter hjemmefra. Det er en super måte å holde kontakten med barnet oppover, og lette på trassproblemer, vanskelig tenåringstid og så videre.
Vi sier tusen takk til Jannicke Meyer Christensen, og her i Urte-haven oppfordrer vi alle våre kunder/lesere som er småbarnsforeldre, til å bruke denne flotte muligheten til å komme i gang med babymassasje.
Link til BIN: http://www.babymassasje.com/article.asp?w=&x=5560
Her kan du gå inn å finne ut hvor og når ditt kurs holdes: http://www.babymassasje.com/article.asp?w=&x=5668&level1=206514
INTERVJU MED DAGLIG LEDER FOR BIN: JANNICKE MEYER CHRISTENSEN
Spørsmål: Kan du si litt om BIN?
Svar: BIN står for Babymassasje i Norge og ble stiftet i 1997. Vi er en gren av den Internasjonale foreningen for instruktører i spedbarnsmassasje IAIM. IAIM ble stiftet i 1981 av Vimala McClure, som har utviklet massasjeprogrammet for babyer og utdanningsprogrammet for instruktører. I 2008 var det 48 land som utdannet instruktører i babymassasje under IAIM, og organisasjonen vokser stadig.
Spørsmål: Hvem er dere, hvem sitter i styret (kompetanse) og hva gjør dere?
Svar: I styret sitter for tiden undertegnede Jannicke Christensen (helseseretær, aromaterapeut m.m.) som leder, Hilde Gustavsen (Spa terapeut, Massasjeterapeut, Laserterapeut), Gro Kristin Hetlelid (massasjeterapeut, grunnfag medisin m.m), Camilla Plows (regnskap, instruktør i Baby Signing) som styremedlemmer og Susanne Hansen (barnepleier) og Agnete Sommerset (helsesøster) som vara. Alle er diplomerte babymassasje instruktører (CIMI).
Dette er dugnadsarbeid, og vår oppgave er å støtte nye instruktører, utvikle og selge materiell til babymassasje kurs, oppdatere hjemmesiden vår, holde orden på medlemmene, arrangere treff og videreutdanning for våre instruktører m.m. Det er et spennende men tidkrevende arbeid.
Spørsmål: Hvilke mål har dere for 2009?
Svar: I 2009 ønsker vi å få mange nye entusiastiske instruktører, 17 nye studenter gikk kurs i februar, fra Kristiansand i Sør til Svalbard i Nord. Vi vil også jobbe for å komme ut i media, noe mange av våre medlemmer allerede er flinke til. Foreningen vil også jobbe for å kvalitetssikre våre instruktører, så alle som kommer på kurs til en av våre instruktører blir godt ivaretatt og kommer tilbake.
Spørsmål: Hvordan får dere økonomisk støtte?
Svar: Våre inntekter får vi gjennom medlemsavgiften for våre instruktører og salg av medlemsmateriell. Det hadde selvsagt vært fint med noen sponsorer, men det er viktig for oss at alt er i tråd med IAIMs retnigslinjer. Alle inntekter går tilbake til medlemmene og vårt arbeid. Vi er en non-profit organisasjon – under den internasjonale foreningen IAIM, og følger deres policies.
Spørsmål: På nettsiden deres kan man gå inn å finne babymassasje-kurs i nærmiljøet. Hva vil du si er fordelen med å melde seg på et slikt kurs? Er ikke babymassasje i prinsippet å smøre litt olje på den lille og så massere forsiktig her og der?
Svar: Jo, i prinsippet er selve massasjen ikke noe hokus pokus, og har man en god vegetabilsk olje, gjerne økologisk, kan man bare prøve seg frem. Babymassasje er først og fremst en flott måte å bli bedre kjent med barnet sitt på, og en god mulighet til å gi barnet en trygg start på livet.
Teknikkene du lærer på kurset er bare en liten del av det, og et nyttig verktøy for å få massasjen inn i de daglige rutinene, som et pusterom for liten og stor.
Jeg opplever at foreldrene blir tryggere i relasjonen til barna, særlig pappaene har godt av å lære og å oppleve massasjens gode virkninger.
I tillegg til teknikkene lærer du mye teori, om oljer, historikk, fordeler, foreldre-barn bindingen, gråt, kolikk/magesmerter, hvordan tilpasse massasjen til det voksende barnet m.m. Og så er det en super måte å møte andre foreldre som er opptatt av det samme som deg.
Spørsmål: Hvordan foregår et slikt kurs? Hva koster det?
Svar: De fleste holder kursene i egne lokaler eller reiser rundt til for eksempel barselgrupper. Noen instruktører har kontakt med helsestasjonen, og noen har individuelle kurs. Et vanlig kurs går over 5 ganger ca 1-11/2 time hver gang, og koster rundt 1000 kr. Da får du med massasjeolje, kurshefte og diplom. De fleste serverer noe å drikke, og kanskje får du litt å bite i også etter kurset.
Spørsmål: Er det stor interesse for babymassasje?
Svar: Interessen er definitivt der, men i dagens marked er det mange om benet, og det føles som om vi drukner i mange andre tilbud. Jeg tror også at mange ikke helt vet hva dette er, og hvorfor man skal massere friske sunne barn.
Alle som tar instrukør-utdannelsen synes dette bør være obligatorisk lære for alle som jobber i spedbarnsomsorgen, som helsesøstre osv. Berøring er så utrolig viktig, også i barnehager og skoler burde det vært obligatorisk.
Allikevel ser vi at samfunnet i dag er mer opptatt av massasje og berøring en tidligere, og flere og flere kommer på kurs. Forskningen har også kommet et stykke på vei, og mange anerkjente forskere har kunnet dokumentere berøringens gode virkninger, bl.a. Kärstin Uvnäs Moberg, fra Karolinska i Sverige som har forsket på Oxytocinets virkning, et hormon som øker i kroppen ved god berøring.
Spørsmål: Hvilke spørsmål fra småbarnsforeldre går igjen på kursene?
Spørsmål: Hvor ofte kan man massere?
Svar: Du kan godt massere babyen hver dag, men husk og spørre om lov først. Vis hendene med olje og bruk ordet massasje. Gjør det samme hver gang, så vil barnet etter hvert kjenne igjen signalet ditt, og kunne gi et svar/tegn på om det ønsker massasje eller ikke. Kanskje må dere mate, skifte, varme opp rommet mer eller lignende og prøve igjen senere, eller utsette til neste dag.
Spørsmål: Når bør jeg massere barnet?
Svar: Finn en tid som passer bra for både barnet og den som skal massere. Det beste er om barnet er rolig, men våkent. Noen synes morgenen er best, mens andre synes kvelden i forbindelse med kveldstell er best. Prøv deg frem og lytt til barnets signaler.
Spørsmål: Hvorfor skal man massere babyene?
Svar: Berøring er like viktig for det spede barnet som næring (ref. fransk fødselslege Frederic LeBoyer) Når du masserer babyen styrkes båndet mellom deg og barnet, dere blir bedre kjent og tryggere på hverandre. Et barn som blir massert føler seg sett, verdsatt og blir trygg på seg selv. I tillegg har massasjen mange gode ”bivirkninger” som bedre søvn, bedre fordøyelse, smertelindring og stimulering av bl.a. berøringssansen. Babymassasje er en rimelig investering, og du kan fortsette å massere barna til de flytter hjemmefra. Det er en super måte å holde kontakten med barnet oppover, og lette på trassproblemer, vanskelig tenåringstid og så videre.
Vi sier tusen takk til Jannicke Meyer Christensen, og her i Urte-haven oppfordrer vi alle våre kunder/lesere som er småbarnsforeldre, til å bruke denne flotte muligheten til å komme i gang med babymassasje.
Link til BIN: http://www.babymassasje.com/article.asp?w=&x=5560
Her kan du gå inn å finne ut hvor og når ditt kurs holdes: http://www.babymassasje.com/article.asp?w=&x=5668&level1=206514
TØYBLEIER!
TØYBLEIER - I 2009?? GÅR DET AN?
Vi har intervjuet daglig leder for en av Norges største leverandører av tøybleier: Bleieboden. Vi stilte henne de vanligste spørsmålene i forb. med bruk av tøybleier i en travel hverdag.
Tøybleier – vi har sett på + og – ved bruk av tøybleier kontra engangsbleier. Her har vi fått god hjelp av en av Norges største leverandører av tøybleier: Daglig leder for Bleieboden.no – Tina Høgevold. Vi håper at denne informasjonen kan hjelpe deg som forbruker til å gjøre dine egne informerte valg i forhold til bleier. Først noen spørsmål til Tina Høgevold, og på bakgrunn av svarene setter vi opp positive og negative sider ved begge typer bleier.
1)Hvor mye regner man å bruke på papirbleier/tøybleier i den tiden et barn gjennomsnitlig bruker bleier?
Svar: Gjennomsnittskostnaden for engangsbleier er ca 8000 kr. Det regnes ca 6000 stk. bleier pr barn. For tøybleier kan prisen variere, men jeg har satt opp en oversikt over gode bleier og tilbehør som brukes i hele bleieperioden.
Prisen er 4397,- (oversikten i slutten av denne artikkelen)
Mange kommuner gir økonomisk støtte til de som bruker tøybleier, denne støtten er ikke regnet med her. Den varierer fra 500,- til 1600,- (link til oversikt over kommunene i slutten av denne artikkelen)
2)Hvordan behandler man skitne bleier? Blir det mye gris og lukt på badet?
Svar: De fleste legger de skitne bleiene i en våtpose, denne posen kan vaskes sammen med bleiene. Ved bleieskift legger man et tynt rispapir inners i bleiene, denne fanger opp avføring – og den hiver man i toalettet. På denne måten blir det mindre gris i selve bleien.
Mange har en bøtte stående på badet uten å være plaget med luktproblemer. Det er vanlig å vaske bleier ca hver 2.-3.dag.
3)Hvordan løser man problemet med skitne bleier når man er på turer,ferier, borte hos folk? Er det vanlig å bruke en kombinasjon av tøy og papir?
Svar: Dette varierer sikkert, jeg vet om mange som bruker engangs når de er på tur. Våtposer ( for skitne tøybleier) finnes i flere varianter, blant annet til å ha i stellevesken. Skal man til Syden eller en uke på fjellet kan det være noe upraktisk å pakke en hel koffert full av tøybleier, og det er ikke sikkert man har vaskemaskin tilgjengelig. Men jeg har selv vært på en ukes campingtur med tøybleier, og det fungerte fint. Jeg tror hver og en må finne ut hva som er mest praktisk for dem i den aktuelle situasjonen.
4)Hvor mye oftere må man sette på en vaskemaskin i forhold til om man bruker engangsbleier?
Svar: Jeg vil anta at det går ca 2 ekstra maskiner i uken for dem som bruker tøybleier. De fleste er flinke til å fylle opp maskinen med annet tøy som kan vaskes sammen med bleiene – som håndklær, gulpekluter, vaskekluter etc. På denne måten vasker man både mer økonomisk og mer miljøvennlig.
5)Hvor ofte må man skifte en tøybleie?
Svar: Hver 3.4.time. Man blir nok litt mer bevisst på å skifte oftere tror jeg. Men det er bare positivt for barnets del. Det er ikke godt å gå med våte bleier i 5,6,7 timer, selv om de ikke lekker. Men når det er sagt, får man fint tøybleiene til å holde lenge med ekstra innlegg (nattinnlegg).
6)Hvilke fordeler vil du legge vekt på med tøybleier?
Svar: Miljøbelastningen er helt klart mindre dersom man vasker riktig. Bare det å produsere og frakte rundt 6000 engangsbleier til en bleieperiode krever enormt masse energi. Mange tenker bare på avfallsmengden, men det er flere aspekter man må ta med når det gjelder miljøet.
I tillegg kan man spare mye penger på tøybleier. Mange foreldre føler seg også tryggere fordi de vet hva som er i en tøybleie, den er ikke tilsatt kjemikalier eller superabsorbenter, og man har mulighet til å velge økologiske varianter for å få det mest mulig naturlig. Selv syns jeg også det er behagelig å bruke tøybleier på barna fordi jeg alltid har bleier i hus, jeg slipper å huske på å kjøpe og jeg slipper å gå ut med bleier i søpla.
I tillegg er restavfallsdunken vår aldri helt full. Jeg er ikke noen tilhenger av engangsprodukter, uansett hva slags produkter det er. Jeg har enda til gode å møte noen som bruker engangsbestikk i hverdagen fordi oppvaskmaskinen krever mye energi.
OG HER KUNNE NOK TINA HOLDE PÅ EN GOD STUND TIL!! VI LAR DETTE VÆRE SISTE ORD, OG TAKKER FOR INFORMASJON OG HJELP!
SUMMERER LITT HER:
- kjøp av engangsbleier ligger på gj.sn. 8000,- og kjøp av tøybleier på ca 4500,-
- ekstra strøm pga. vask av tøybleier er ca 700,- pr år
- litt mer jobb og styr med tøybleier, spesielt dersom man velger å bruke dem på turer, ferier osv.
- gjennomsnittlig 2 ekstra maskinvask pr uke ved tøybleier
- engangsbleier legger igjen ett tonn avfall pr barn, og det tar ca 500 år for en bleie å brytes ned, og dersom de går til forbrenning slipper de ut store mengder Co2
- det kan bli litt lukt på badet av brukte tøybleier dersom man slurver eller ikke bruker tett pose (våtpose)
- mindre sjanse for utslett og eksem ved bruk av tøybleier
- ved bruk av tøybleier slipper man å huske og kjøpe bleier, og søppeldunken blir ikke så full, man slipper å bestille stor dunk eller ekstra tømming (både økonomisk og miljøhensyn)
- ved tøybleier kommer ikke barnehuden i kontakt med kjemikalier eller superabsorbenter
- tøybleier krever noe mer plass på badet enn engangsbleier
- tøybleier bør skiftes hver 3-4 time, men om natten bruker man gode innlegg, så i prinsippet kan disse brukes om dagen også for lang holdbarhet
- engangsbleier kan skiftes etter 4-6 timer (hvis det ikke er avføring),dersom barnet ikke reagerer på kjemi og urin
- tøybleier kan selges på bruktmarked eller arves
- tøybleier bør tørkes på snor for full enøk-effekt – krever plass til tørkestativ
FANT DU DINE PLUSSER OG MINUSER?
LYKKE TIL MED VALGET AV BLEIER!
Link til informasjon om din kommune støtter (økonomisk) kjøp av tøybleier finner du her
FORSLAG TIL BLEIEPAKKE FOR HELE BLEIEPERIODEN. DEN HAR PRODUKTNUMMER 0021, SÅ DERSOM DU ØNSKER DENNE FRA BLEIEBODEN.NO KAN DU SENDE EN EPOST DIT ( post@bleieboden.no ), MED REFERANSE TIL DETTE PRODUKTNUMMERET.
18 stk bumGeniusV3: 3398,-
4 P’titsDessousBambusinnlegg a 69,- (gode til natt)
4 pakker rispapir a 59,-
2 bleieposer (pail liner, Planet Wise) til bøtte a 169,-
1 bleiepose til stelleveska (eks Wahmies regular) a 149,-
Totalt 4397,-. Frakten er gratis! Da har man gode bleier som kan brukes i hele bleieperioden.
Tøybleier – vi har sett på + og – ved bruk av tøybleier kontra engangsbleier. Her har vi fått god hjelp av en av Norges største leverandører av tøybleier: Daglig leder for Bleieboden.no – Tina Høgevold. Vi håper at denne informasjonen kan hjelpe deg som forbruker til å gjøre dine egne informerte valg i forhold til bleier. Først noen spørsmål til Tina Høgevold, og på bakgrunn av svarene setter vi opp positive og negative sider ved begge typer bleier.
1)Hvor mye regner man å bruke på papirbleier/tøybleier i den tiden et barn gjennomsnitlig bruker bleier?
Svar: Gjennomsnittskostnaden for engangsbleier er ca 8000 kr. Det regnes ca 6000 stk. bleier pr barn. For tøybleier kan prisen variere, men jeg har satt opp en oversikt over gode bleier og tilbehør som brukes i hele bleieperioden.
Prisen er 4397,- (oversikten i slutten av denne artikkelen)
Mange kommuner gir økonomisk støtte til de som bruker tøybleier, denne støtten er ikke regnet med her. Den varierer fra 500,- til 1600,- (link til oversikt over kommunene i slutten av denne artikkelen)
2)Hvordan behandler man skitne bleier? Blir det mye gris og lukt på badet?
Svar: De fleste legger de skitne bleiene i en våtpose, denne posen kan vaskes sammen med bleiene. Ved bleieskift legger man et tynt rispapir inners i bleiene, denne fanger opp avføring – og den hiver man i toalettet. På denne måten blir det mindre gris i selve bleien.
Mange har en bøtte stående på badet uten å være plaget med luktproblemer. Det er vanlig å vaske bleier ca hver 2.-3.dag.
3)Hvordan løser man problemet med skitne bleier når man er på turer,ferier, borte hos folk? Er det vanlig å bruke en kombinasjon av tøy og papir?
Svar: Dette varierer sikkert, jeg vet om mange som bruker engangs når de er på tur. Våtposer ( for skitne tøybleier) finnes i flere varianter, blant annet til å ha i stellevesken. Skal man til Syden eller en uke på fjellet kan det være noe upraktisk å pakke en hel koffert full av tøybleier, og det er ikke sikkert man har vaskemaskin tilgjengelig. Men jeg har selv vært på en ukes campingtur med tøybleier, og det fungerte fint. Jeg tror hver og en må finne ut hva som er mest praktisk for dem i den aktuelle situasjonen.
4)Hvor mye oftere må man sette på en vaskemaskin i forhold til om man bruker engangsbleier?
Svar: Jeg vil anta at det går ca 2 ekstra maskiner i uken for dem som bruker tøybleier. De fleste er flinke til å fylle opp maskinen med annet tøy som kan vaskes sammen med bleiene – som håndklær, gulpekluter, vaskekluter etc. På denne måten vasker man både mer økonomisk og mer miljøvennlig.
5)Hvor ofte må man skifte en tøybleie?
Svar: Hver 3.4.time. Man blir nok litt mer bevisst på å skifte oftere tror jeg. Men det er bare positivt for barnets del. Det er ikke godt å gå med våte bleier i 5,6,7 timer, selv om de ikke lekker. Men når det er sagt, får man fint tøybleiene til å holde lenge med ekstra innlegg (nattinnlegg).
6)Hvilke fordeler vil du legge vekt på med tøybleier?
Svar: Miljøbelastningen er helt klart mindre dersom man vasker riktig. Bare det å produsere og frakte rundt 6000 engangsbleier til en bleieperiode krever enormt masse energi. Mange tenker bare på avfallsmengden, men det er flere aspekter man må ta med når det gjelder miljøet.
I tillegg kan man spare mye penger på tøybleier. Mange foreldre føler seg også tryggere fordi de vet hva som er i en tøybleie, den er ikke tilsatt kjemikalier eller superabsorbenter, og man har mulighet til å velge økologiske varianter for å få det mest mulig naturlig. Selv syns jeg også det er behagelig å bruke tøybleier på barna fordi jeg alltid har bleier i hus, jeg slipper å huske på å kjøpe og jeg slipper å gå ut med bleier i søpla.
I tillegg er restavfallsdunken vår aldri helt full. Jeg er ikke noen tilhenger av engangsprodukter, uansett hva slags produkter det er. Jeg har enda til gode å møte noen som bruker engangsbestikk i hverdagen fordi oppvaskmaskinen krever mye energi.
OG HER KUNNE NOK TINA HOLDE PÅ EN GOD STUND TIL!! VI LAR DETTE VÆRE SISTE ORD, OG TAKKER FOR INFORMASJON OG HJELP!
SUMMERER LITT HER:
- kjøp av engangsbleier ligger på gj.sn. 8000,- og kjøp av tøybleier på ca 4500,-
- ekstra strøm pga. vask av tøybleier er ca 700,- pr år
- litt mer jobb og styr med tøybleier, spesielt dersom man velger å bruke dem på turer, ferier osv.
- gjennomsnittlig 2 ekstra maskinvask pr uke ved tøybleier
- engangsbleier legger igjen ett tonn avfall pr barn, og det tar ca 500 år for en bleie å brytes ned, og dersom de går til forbrenning slipper de ut store mengder Co2
- det kan bli litt lukt på badet av brukte tøybleier dersom man slurver eller ikke bruker tett pose (våtpose)
- mindre sjanse for utslett og eksem ved bruk av tøybleier
- ved bruk av tøybleier slipper man å huske og kjøpe bleier, og søppeldunken blir ikke så full, man slipper å bestille stor dunk eller ekstra tømming (både økonomisk og miljøhensyn)
- ved tøybleier kommer ikke barnehuden i kontakt med kjemikalier eller superabsorbenter
- tøybleier krever noe mer plass på badet enn engangsbleier
- tøybleier bør skiftes hver 3-4 time, men om natten bruker man gode innlegg, så i prinsippet kan disse brukes om dagen også for lang holdbarhet
- engangsbleier kan skiftes etter 4-6 timer (hvis det ikke er avføring),dersom barnet ikke reagerer på kjemi og urin
- tøybleier kan selges på bruktmarked eller arves
- tøybleier bør tørkes på snor for full enøk-effekt – krever plass til tørkestativ
FANT DU DINE PLUSSER OG MINUSER?
LYKKE TIL MED VALGET AV BLEIER!
Link til informasjon om din kommune støtter (økonomisk) kjøp av tøybleier finner du her
FORSLAG TIL BLEIEPAKKE FOR HELE BLEIEPERIODEN. DEN HAR PRODUKTNUMMER 0021, SÅ DERSOM DU ØNSKER DENNE FRA BLEIEBODEN.NO KAN DU SENDE EN EPOST DIT ( post@bleieboden.no ), MED REFERANSE TIL DETTE PRODUKTNUMMERET.
18 stk bumGeniusV3: 3398,-
4 P’titsDessousBambusinnlegg a 69,- (gode til natt)
4 pakker rispapir a 59,-
2 bleieposer (pail liner, Planet Wise) til bøtte a 169,-
1 bleiepose til stelleveska (eks Wahmies regular) a 149,-
Totalt 4397,-. Frakten er gratis! Da har man gode bleier som kan brukes i hele bleieperioden.
onsdag 12. august 2009
MILJØMERKENE
Miljømerker er trendy som aldri før!! Mange produsenter lager sine egne merker og dermed blir forvirringen for oss kunder fullstendig!!
MILJØMERKENE - VI RYDDER OPP!!
Grønne merker i alle varianter, slagord og herming av sertifiseringer er noe vi forbrukere ser blant produsenter og produkter. Hvordan kan vi vite hva disse merkene står for, og om de virkelig gjenspeiler at produktet eller tjenesten er blant de mest miljøvennlige på markedet?
Se etter disse merkene:
Svanen: Norsk miljømerkings sertifisering som gir trygghet for at miljøhensyn er tatt, og at produktet/tjenesten er blant de mest miljøvennlige i sin 'gruppe'
![]()
Stiftelsen Miljømerking
EU-blomsten: Stort sett samme krav som for Svanen, og det er også Stiftelsen Miljømerking som administrerer dette merket.
![]()
Bra Miljöval administreres av den svenske Naturskyddsföreningen, som også har utviklet kriteriene for å oppnå merket. Bra Miljöval-merket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, bruk og som avfall.
Bra miljøval
![]()
Blå Engel er det offisielle tyske miljømerket. Rundt 3.800 produkter er merket. Blå Engel er ikke så veldig utbredt i Norge, men du kan finne det bl.a på kopipapir.
![]()
TCO-merkene
TCO er en svensk merkeordning for for datautstyr, mobiltelefoner, headset og kontormøbler. Merkene stiller krav til produkters ergonomi, stråling, miljøegenskaper og energiforbruk.
![]()
FSC (Forest Stewardship Council) er en uavhengig sertifiseringsordning for skogbruk. Ordningen er initiert av miljøorganisasjonen Verdens Naturfond (WWF).
![]()
FSC stiller krav om at skogdriften ikke fører til avskoging, at hogsten foregår kontrollert og at den tar hensyn til lokalbefolkningen. FSC-merket kan finnes på møbler, vinduer, grillkull og papir.
FSC-merket er den mest troverdige sertifiseringsordningen for bærekraftig skogbruk. Imidlertid er det avdekket store svakheter ved ordningen når det gjelder produkter fra tropisk regnskog. Derfor anbefaler Grønn Hverdag å unngå alle produkter laget av tropisk trevirke, enten de er FSC-sertifisert eller ikke. FSC
MSC er et uavhengig miljømerke for fisk og sjømat. Merket garanterer at produktet kommer fra bærekraftig fiske. MSC ble opprinnelig stiftet av Unilever og miljøorganisasjonen WWF. Merkeordningen har vært selvstendig siden 1999. Det er ikke så godt kjent her i Norge, men du kan få en oversikt over produkter som selges i Norge med denne merkingen her.
![]()
Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offetlige virksomheter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn. Blant virksomhetene finner du barnehager, malermestere, kafeer, menigheter, bibliotek og kjøpesentre. Les om kravene her.
![]()
MILJØMERKENE - VI RYDDER OPP!!
Grønne merker i alle varianter, slagord og herming av sertifiseringer er noe vi forbrukere ser blant produsenter og produkter. Hvordan kan vi vite hva disse merkene står for, og om de virkelig gjenspeiler at produktet eller tjenesten er blant de mest miljøvennlige på markedet?
Se etter disse merkene:
Svanen: Norsk miljømerkings sertifisering som gir trygghet for at miljøhensyn er tatt, og at produktet/tjenesten er blant de mest miljøvennlige i sin 'gruppe'
Stiftelsen Miljømerking
EU-blomsten: Stort sett samme krav som for Svanen, og det er også Stiftelsen Miljømerking som administrerer dette merket.
Bra Miljöval administreres av den svenske Naturskyddsföreningen, som også har utviklet kriteriene for å oppnå merket. Bra Miljöval-merket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, bruk og som avfall.
Bra miljøval
Blå Engel er det offisielle tyske miljømerket. Rundt 3.800 produkter er merket. Blå Engel er ikke så veldig utbredt i Norge, men du kan finne det bl.a på kopipapir.
TCO-merkene
TCO er en svensk merkeordning for for datautstyr, mobiltelefoner, headset og kontormøbler. Merkene stiller krav til produkters ergonomi, stråling, miljøegenskaper og energiforbruk.
FSC (Forest Stewardship Council) er en uavhengig sertifiseringsordning for skogbruk. Ordningen er initiert av miljøorganisasjonen Verdens Naturfond (WWF).
FSC-merket er den mest troverdige sertifiseringsordningen for bærekraftig skogbruk. Imidlertid er det avdekket store svakheter ved ordningen når det gjelder produkter fra tropisk regnskog. Derfor anbefaler Grønn Hverdag å unngå alle produkter laget av tropisk trevirke, enten de er FSC-sertifisert eller ikke. FSC
MSC er et uavhengig miljømerke for fisk og sjømat. Merket garanterer at produktet kommer fra bærekraftig fiske. MSC ble opprinnelig stiftet av Unilever og miljøorganisasjonen WWF. Merkeordningen har vært selvstendig siden 1999. Det er ikke så godt kjent her i Norge, men du kan få en oversikt over produkter som selges i Norge med denne merkingen her.
Miljøfyrtårn er en norsk, offentlig sertifiseringsordning for små og mellomstore bedrifter og offetlige virksomheter. Bedrifter og virksomheter som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn. Blant virksomhetene finner du barnehager, malermestere, kafeer, menigheter, bibliotek og kjøpesentre. Les om kravene her.
mandag 10. august 2009
ØKO-MERKENE/KOSMETIKK
BLIR DU FORVIRRET AV ALLE ØKO-MERKENE?
Plutselig er det trendy - alt skal være økologisk, eco, organisk. Både matvarekjeder og produsenter av klær, hudpleie og velvære hiver seg på trenden. Slik har det vært en god stund nå, men er vi blitt klokere mht. å forstå hva som EGENTLIG er økologisk og hva de forskjellige merkene står for? Vi prøver å rydde opp litt.
Hva er økologisk hudpleie/kosmetikk?
Hvordan kan man være sikker på at ingrediensene virkelig er økologiske?Inneholder økologisk hudpleie farlige stoffer?
Er økologisk hudpleie/kosmetikk sunnere og mer miljøvennlig enn vanlige produkter?
Er økologiske stelleprodukter trygge for baby/barn?
Hva er forskjellen på økologisk kosmetikk/hudpleie og naturkosmetikk
Hva er økologisk hudpleie/kosmetikk?
I jungelen av flotte fraser og formuleringer kan man lett gå seg vill når man tar en titt på utvalget av økologiske produkter. Noen produkter inneholder en eller flere økologisk sertifiserte ingredienser, og bruker dermed betegnelsen 'økologisk' hudkrem eller olje eller hva det måtte være. Dersom disse produktene ikke har et sertifiseringsmerke på emballasjen, har forbrukeren ingen garanti for at sluttproduktet kan betegnes som økologisk. En sertifisering er en uavhengig/ekstern organisasjon som sørger for at produsenten forholder seg til regelverket. De tar både planlagte og uanmeldte kontroller, sjekker regnskap, lager, varebeholdning og kan ta stikkprøver av produktene. Økologisk hudpleie/kosmetikk er produkter som inneholder den andel økologiske ingredienser som sertifiseringen krever. Et eksempel er Debio (Norsk sertifisering). Der er kravet at produktet skal inneholde minst 95% økologiske ingredienser (matdirektivet).
Hvordan kan man være sikker på at ingrediensene virkelig er økologiske?
Godt spørsmål i disse økotider da mange produsenter bruker denne betegnelsen. Se etter sertifiseringsmerke på emballasjen. Her gir vi deg bilde og litt informasjon på europeiske sertifiseringer, som alle er styrt av strenge regler og kontroller for råvarer, drift og ferdig produkt (IFOAM).
http://www.debio.no/ (Debio nettside - Norsk)
http://www.ecocert.com/?lang=en (Ecocert nettside - Fransk)
http://www.soilassociation.org/ (Soil Association nettside - Engelsk)
http://www.krav.se/sv/ (Krav nettside - Svensk)
http://www.skal.nl/English/tabid/103/Default.aspx (Skal- Eco - Nederlands)
http://www.biodynamisk.no/forvaltning/demeter.html (Demeter - biodynamisk)
http://agriculture.gouv.fr/ (Agriculture Biologique - Fransk sertifisering)
http://ec.europa.eu/agriculture/organic/home_da (EU`s økologimerke)
http://www.dionet.gr/ (DIO - gresk sertifisering)
Inneholder økologisk hudpleie farlige stoffer?
Noen hevder det, og da kan det være de tenker på allergener (duftstoffer) som finnes i eteriske oljer, oljer som ofte blir brukt i økologiske produkter. Dersom du vet at du er allergisk mot noen av disse duftstoffene, kan du se etter på emballasjen om produktet inneholder allergener. Mattilsynet krever at produkter som selges eller produseres i Norge skal følge deres kosmetikk-direktiv. Et av kravene er at navnet på det eller de allergenene som evt. finnes i et produkt skal oppgis under ingredienser. Vanlige navn er linalool, geraniol, citral...
Eteriske oljer er blomstene/plantenes vitale kraft eller virkestoffer, men man kan likevel være allergisk mot disse, akkurat som noen er allergiske mot gress, pollen, div. mat osv.
Oversikt over 26 allergener som noen kan reagere allergisk på:
* Alpha-Isomethyl Ionone
* Amyl Cinnamal
* Amylcinnamyl Alcohol
* Anise Alcohol
* Benzyl Alcohol
* Benzyl Benzoate
* Benzyl Cinnamate
* Benzyl Salicylate
* Butylphenyl Methylpropional
* Cinnamal
* Cinnamyl Alcohol
* Citral
* Citronellol
* Coumarin
* Eugenol
* Evernia Prunastri (Oakmoss) Extract
* Evernia Furfuracea (Treemoss) Extract
* Farnesol
* Geraniol
* Hexyl Cinnamal
* Hydroxycitronellal
* Hydroxyisohexyl 3-Cyclohexene Carboxaldehyde
* Isoeugenol
* Limonene
* Linalool
* Methyl 2-Octynoate
* Alpha-Isomethyl Ionone
Er økologisk hudpleie/kosmetikk sunnere og mer miljøvennlig enn vanlige produkter?
Selv om råvarene/plantene får den samme nedbøren og vokser i samme luft som ikke-økologiske råvarer/planter, har de flere helsefremmende fortrinn:
- det er ikke brukt kunstig gjødsel, plantevern eller giftige tilsetninger
- plantene får stå lenger i jorda og nyttiggjør seg næring, mineraler osv. bedre, slik at de blir kraftigere både på smak og virkestoffer.
- høyere innhold av antioksidanter, C-vitamin, jern, magnesium, fosfor og ofte høyere næringstetthet og lavere nitrittnivå.
- høyere nivå av fytokjemikalier
Fytokjemikalier er viktige for plantenes stoffskifte og kan gi plantene bittrere smak og sterkere farger slik at de ikke spises av dyr og insekter, beskytter plantene mot UV-stråler, forurensning, frost osv. Fytokjemikalier er rett og slett nødvendig for at en plante skal overleve. De er gunstige for helsen og kan blant annet forebygge kreft, hjerte- og karsykdommer.
Ren økologisk hudpleie/kosmetikk trekker inn i huden og videre i blodbanene. Det vil si at ikke bare overhuden kan nyttiggjøre seg disse effektene.
Så tar vi med et aspekt til som er viktig:
Ny FN-rapport anbefaler økologi mot sult i Afrika.
UNCTAD har undersøkt 1,6 millioner småbønder i Øst-Afrika, og resultatet var at utbyttet av avlingene steg med 128% etter at de gikk over til økologiske metoder. Ca 90% av bøndene fikk også større overskudd i personlig husholdning. Dette har ingen ting med Fair-Trade-merket å gjøre.
Dere kan lese rapporten her: http://www.unctad.org/en/docs/ditcted200715_en.pdf
Produktene er også mer miljøvennlige fordi produsenten ikke kan bruke miljøgifter eller naturfremmede ingredienser. Oljer, urter og ekstrakter er som kjent lett nedbrytbare - de kommer tross alt fra naturen.
Er økologiske stelleprodukter trygge for baby/barn?
Produkter for barn bør være strengt kontrollert. Derfor kan en god kjøreregel for foreldre være at de ser etter sertifisering på emballasjen (ekstern kontroll), slik at man kan være trygg for at produktet inneholder det som kommer fram av informasjon på emballasjen. Økologiske ingredienser er rene og fri for mange av de vanlige miljøgiftene som kan gi reaksjon hos små barn.
Barn under 3 år bør heller ikke bruke stelleprodukter med allergener dersom de har atopisk hud eller det er allergier hos mor/far/søsken. Dette bør man se etter uansett om produktet er økologisk eller ikke. Økologiske stelleprodukter inneholder ingen syntetiske ingredienser, parabener, siliconer eller parafiner som ellers kan finnes i babyprodukter. Babyolje er ofte ren parafin (petrolatum, paraffinum liquidum), selv om den er svanemerket. Parafin (mineralolje) er avfallsstoff etter at bla. gass, bensin og diesel er utvunnet fra råolje.
Sertifisert økologiske stelleprodukter kan være gode og trygge kjøp dersom man ser etter at det ikke inneholder allergener fra eteriske oljer. Ingrediensene er strengt kontrollert og rene. Det er også godt å vite at det man smører på/skyller ut er 100% nedbrytelig - tilbake til naturen det kommer fra!
Hva er forskjellen på økologisk kosmetikk/hudpleie og naturkosmetikk?
Sertifisert økologisk kosmetikk og hudpleie må oppfylle strengere krav enn 'naturkosmetik' som forøvrig er en tysk ordning. BDIH er den mest kjente sertifiseringen av naturkosmetikk.
Den største forskjellen på like krav:
- naturkosmetikk: planteråvarer bør - så langt det er mulig - være økologisk kontrollert
- økologisk: planteråvarene må være økologisk godkjent etter gjeldende direktiv.
Det er også forskjeller på reglene for hva som kan regnes som økologisk.Selv om kravene og eksterne kontroller er strengere for økologisk hudpleie/kosmetikk enn for naturkosmetik, kan begge produktgrupper være gode kjøp for forbrukere som er opptatt av økologisk handel.
LYKKE TIL MED DIN ØKOLOGISKE HANDEL!
Abonner på:
Innlegg (Atom)
